Året som gikk i dass (løpemessig, altså)...

Nei, som overskriften signaliserer, dette ligger ikke an til å bli noen løpeblogg med det første.

Vond fot har plaget meg i hele år, men med legens ord om overbelastning og tiden til hjelp har jeg gjort nettopp det... tatt tiden til hjelp. Lenge var det bedre, og jeg var optimistisk (dog lei av at jeg ikke engang kunne gå en lang tur uten vondt), men så ble det verre. Og jeg kunne ikke lenger tro at dette "bare" var en overbelastning.

Det var i september. Siden det har det blitt ny tur til fastlegen, så røntgen og ortoped. Nå er det november, og jeg har i dag fått de klareste svarene så langt. Hadde skaden blitt vurdert ordentlig da den var akutt, så hadde det antakeligvis blitt en måned med foten i gips. Riften i en sene på innsiden av foten har nå fått utvikle seg til betennelse med forkalkning. Betennelsesdempende øker faren for en mer alvorlig skade, så behandlingen er foreløpig nye tilpassede fotsenger, lite belastning og nedising hvis vondt. Ingen løping på 6 måneder (så nei, det er faktisk ikke for tidlig å oppsummere 2016 allerede i november).

Sykling går visst bra da. Hurra, liksom (for sykling er det kjedeligste jeg vet). Men det må vel til. Ingen løp er gjennomført i år. Vekta har gått opp og ikke ned. Jeg har ingen morsomme mål som motiverer meg treningsmessig (heldigvis betyr det at jeg åpenbart har mer tid til å skrive masteroppgave?!). Men jeg har fortsatt et håp om at 2017 blir bedre...

Ny start #2

Jada, jeg prøver igjen. For nå har det gått 6 uker uten trening, igjen... og denne gangen har det ikke stått på lysten, men på foten.

Midt i oppstaten av nyttårsforsettene fikk jeg altså akutt vondt under foten da jeg løp på mølla. Kuttet klokelig ned den økta til 30 minutter, og tok det med ro i noen dager etterpå (det er ikke første gang jeg har hatt en belastningsskade...). Dager ble til uker, og jeg merket ikke større bedring. Var en stund redd for plantar fascitt, men symptomene stemte liksom ikke helt... det var heldigvis legen enig i, når jeg endelig kom meg til ham. Når verken ro eller betennelsesdempende så ut til å ha noe særlig virkning på hevelsen, ble det til slutt satt en kortisonsprøyte i foten. Det er to uker siden nå, og endelig tror jeg at jeg er klar for å komme i gang igjen. Eller, jeg håper i hvert fall at det går bra nå. Og, vel, "klar" er vel å ta kraftig i, men i gang skal jeg uansett!

Jaja, det blir vel en tung start... ;)

2016... og året som gikk

Nytt år nye muligheter, ja. Første økt er unnagjort i dag;1 time på mølla med hoppukerenn på skjermen foran meg. 8,8 km på en time er ikke så aller verst for en som meg akkurat nå, med så lite trening de siste par månedene, og med julevekta godt intakt ennå. Januar begynner selvfølgelig offisielt på en mandag, det er vel noe alle vet, så egentlig er jeg fortsatt i 2015 (i hvert fall ut kvelden), haha! ;)

2015 ble ikke som planlagt på noen som helst måte. Jeg hadde meldt meg på maraton og hadde hårete treningsmål på veien til det endelige hårete målet. Men jeg startet året med skade, og fortsatte med en endeløs rekke av forkjølelser og halsinfeksjoner. Det er på en måte et under at jeg trente så mye som jeg gjorde, men kanskje var nettopp det også noe av grunnen til at jeg aldri ble ordentlig frisk. Jeg trente meg på et vis gjennom det, men da sommeren kom var det stopp. Sykdommen i juli og deretter i august kunne ikke kombineres med noen verdens ting utover å legge seg ned og ta det med ro, opptrappingen til maraton ble aldri noe av, og jeg kunne ikke annet gjøre enn et lite forsøk på å øke distanse og fokusere på jevn rolig fart. Men det gikk jo - jeg gjennomførte! Etter høstens mål har det vært litt mer labert på treningsfronten, men kanskje trengte jeg det?! Jeg kjenner i hvert fall motivasjonen øke på nå som det nye året står for tur (og det er deilig å ikke ha vært så mye syk de siste par månedene også).

Og når alt kommer til alt må jeg ikke glemme at jeg i 2015 fullførte mitt første maraton og mitt første halvmaraton, og selv om det var langt mindre enn planlagt, så løp jeg jo lenger enn jeg noen gang har gjort før. Det er faktisk ganske bra, det!

Etter målgang i Berlin marathon 2015

Jeg liker godt nye starter, og starter hvert år med mange nyttårsforsetter (jeg holdt bare ett i 2015, og det hadde ikke med løping/trening eller vekt å gjøre). Så også i 2016. Hovedmålet mitt er i år å gå ned i vekt, minst -13 kg! Det er ikke første gang jeg prøver, men sist jeg klarte det var i 2012 (og startvekten min da var enda høyere enn det jeg veier nå, altså). Akkurat nå føler jeg meg mer motivert enn på lenge, og håper det skal føre meg et godt stykke på veien. Jeg skal sette delmål, og deler forsettene mine opp i kvartaler for i år, så enn så lenge ser jeg ikke lenger fram enn ut mars. På veien tar jeg med meg en 100dagersutfordring med litt aktivitet hver dag samt sukkerbegrensning. Så lite original er jeg altså!

Løpemessig er hovedmålene foreløpig Göteborgsvarvet i mai og Oslo (halv)maraton i september. Jeg håper helt klart på å forbedre tiden min fra debuten i Göteborgsvarvet i 2015, men har ellers ikke det store fokuset på sluttiden. Jeg skal i første omgang (eller kvartal, om du vil) jobbe med å øke "komfortfarten" min, og til å bli mer fortrolig med distansen, og så får vi se. Jeg har lyst på flere løp å jobbe mot underveis også, men vi får se hva som dukker opp i den forbindelse etterhvert (jeg er allerede påmeldt Sentrumsløpet, da).

Det største ønsket mitt er bare å trives med løpingen. Jeg håper jeg skal få det til! For jeg kjente meg igjen i dette blogginnlegget, og vet med meg selv at løpingen fortsatt er et valg for meg. Jeg er ikke avhengig ennå, men jeg drømmer fortsatt om å bli det... ;)