Ny uke, nye sko!

Det var ikke snakk om joggings denne helga. Etter fredagen var både beina og jeg for slitne. Vet ikke helt hvorfor det skulle kjennes så ille ut etter denne turen, men det var ikke annet å gjøre enn å høre på kroppen. Ny uke måtte derimot startes litt bedre, så det ble en fin mandagsmil fra skogen og helt ned til jobben i går morges. Det eneste var at jeg fikk vondt i magen underveis (som jeg også fikk på fredag), men jeg slapp pit stop på veien, heldigvis. Jeg syntes ellers det føltes bedre enn forrige mandag, men statistikken er ikke helt overbevisende. Det tar visst på å øke distanse, ja.

Ser du rådyret der inne?!

Veien går alltid forbi Grete når jeg løper til jobb!

Jeg hentet også skoene jeg impulskjøpte på Oslo sportslagers handledager i forrige uke (25 % rabatt forsvarte at jeg kjøpte nye sko igjen... det og at jeg hovner veldig opp i beina når det er varmt, slik at ikke en gang gamle favorittsko funker). Jeg hadde bestilt Hoka Kailua Trail, med masse demping til skogsløpingen min, men de var for trange. Altfor trange. :( Jeg sjekket nettbutikken i går kveld, og innså at det ikke ville bli mulig å bytte dem i en større størrelse, så etter anbefaling fra nettavdelingen dro jeg innom den fysiske butikken i dag for å finne noen andre sko som passet. De eneste Hokaene de hadde inne i riktig størrelse ble dermed med meg hjem, men ikke uten å betale mellomlegget... og denne gangen ble det uten rabatt, og dermed forsvant hele innsparingen min og skoene ble kjøpt på impuls til fullpris! Nuvel, det er bare å håpe at knær og bein for øvrig liker Hoka Constant, og at jeg kan øke distanse litt mer skånsomt i tiden framover...

Nye sko igjen, gitt... 

Jeg rakk ikke en gang prøvetur i dag. Kanskje i morgen?!

Langtur langs kyststien i Asker

Endelig fikk jeg tid til en langtur igjen. Jeg dro faktisk tidlig fra jobben i dag, og kjørte "hjem", siden jeg uansett skulle hente ungene der, og planen var å utforske kyststien i det fine sommerværet. Til tross for at jeg er født og oppvokst i Asker og kjenner mange av stedene langs kyststien, så er det noen år siden jeg har vært mange av stedene, og jeg har heller aldri forsøkt å følge denne ruta hele veien før.

Jeg startet ved det aller mest kjente stedet for meg, Hvalstrand, "min" strand i ungdomsårene - og hvor jeg visste hvor kyststien gikk. Allerede etter et par kilometer mistet jeg stien for første (men ikke siste) gang; Jeg hadde lite energi helt fra starten av, og det var varmt, så jeg kjente meg litt irritert over å bli sendt ned i Leangbukta/Asker marina uten å skjønne hvor stien gikk videre. Turen gikk opp igjen på gangveien langs Leangveien, og deretter fulgte ny bomtur ved Vettre hotell, der jeg fortsatt ikke fant noen kyststi. Jeg fortsatte ut på Konglungen, og ved Esviken var jeg sikker på å finne sti - og det hadde jeg heldigvis rett i!

Når jeg først fant stien var den veldig fin!

Turen gikk videre ut mot tuppen av Konglungen - men på vei tilbake mistet jeg igjen stien. Jeg endte opp på grusveien gjennom Løkenes gård, og ikke langs Spirebukta. Tilbake ved Vettre måtte jeg innom Kiwi og kjøpe mer drikke, siden den medbrakte var nesten tom, og jeg fortsatte deretter over jordene forbi Søndre Wettre gård og til Strandveien, der jeg fant igjen Kyststien. I Blakstadbukta var jeg mer kjent, så jeg fortsatte til Børsholmen før jeg fant ut at det var på tide å snu.

Hit, men ikke lenger - denne gangen!

Veien tilbake var rimelig lik, med unntak av en shortcut inn på stien gjennom Løkenesskogen, siden jeg var fast bestemt på å 1) komme opp i halvmaratondistanse totalt, og 2) finne kyststien tilbake akkurat der. Og gjennom skogen fant jeg stien som dukket ut mellom en container og en båthenger nede på Asker marina - helt uten skilt! Her må man vel nesten vite om det for å finne stien! De siste kilometrene ble ekstra tunge fordi jeg hadde brukt mer tid enn planlagt, og forsøkte å skynde meg hjem til mamma til middag. Det ble litt forsinket middag, og denne jenta er sliten i beina. Det har vært den tyngste gjennomføringen av halvmaratondistanse så langt... og jeg hadde altså ikke tid til å fullføre en enda lenger distanse som jeg hadde planer om på forhånd.

Fint langs vannet :) - og i skogen! 

Det ble 21,12 km på i overkant av tre timer. Jeg følte aldri noe overskudd, og med surring på veien, sol (og litt for mye varme), og både asfalt, grus og sti under føttene var det rett og slett bare sånn det ble i dag. Likevel var det SÅ fint på tur, i hvert fall mye av veien. Fine stier rett ved vannet, en svipptur innom gamle Konglungen, der man føler man er på Sørlandet (jeg sa alltid at jeg ville flytte til Konglungen da jeg var liten - men det har åpenbart ikke skjedd), lukt av jorder og sjø og barndommens somre... deilig!

Forresten kjente jeg litt vondt i en tå på turen (den vanlige), og nå har tåneglen på venstre "neglefru" falt av. Det vil si; Jeg kunne bare klippe vekk hele greia nå i kveld, for den var løs, så det blir definitivt ikke Saucony-skoene på maraton.

Under 100 dager igjen...

Jepp, 96 dager igjen til Berlin marathon. 100 dager igjen på fredag ble ikke glemt, men forbigått i stillhet her på bloggen. Jeg var rett og slett ute av drift etter søvnløs natt nr. 2 på i overkant av en uke... sånn nesten-døgning på jevnlig basis er jeg definitivt blitt for gammel til! ;)

Bildet er lånt fra Berlin Marathon sin Facebook-gruppe

Jeg har hele tiden tenkt at PLANEN skulle begynne nå. Men egentlig har jeg ikke noen plan... utover å løpe mer og lenger, og å endelig klare å gå litt ned i vekt. Jeg har mange "burde"-r også, men jeg tenker at jeg har nok med å fokusere på disse tre tingene egentlig. Gjerne litt yoga for tøying, styrke for teknikken og (egentlig et must) nok nattesøvn også, men hvor mye kommer jeg egentlig til å klare?! Og intervaller for hastighet, nei, det får vente til et annet løp!

Men mer og lenger er åpenbart... skal man klare seg gjennom en maraton, må man øve på å løpe lenger, og man trenger flere kilometer i beina. Det skal ikke mye til å få forbedring akkurat nå... juni har vært en dårlig måned, og jeg sliter nok med å øke totalen fra mai (jeg har hatt en liten plan om å øke månedstotalene gradvis helt fram til september)... 50 km på 8 dager høres i overkant ut for meg, gitt (selv om jeg har en plan om en lang langtur til helga - forhåpentligvis).

Vekta har jeg tenkt på, snakket om, og begynt å gjøre noe med så mange ganger, men jeg klarer altså ikke å gjennomføre. Likevel er det åpenbart at det er et område jeg bør ta tak i. Jeg er overvektig. Å gå ned i vekt hadde gjort jobben så mye enklere for meg (og ikke minst beina mine), i tillegg til at jeg mistrives med den vekta jeg har... men det hjelper lite å løpe kilometervis når småspisingen fortsatt er et problem. Da jeg kom over dette bildet under blogglesingen min i helga fikk jeg for første gang et "tall" for hvilken betydning vekta faktisk kan ha. Jeg tror selvfølgelig ikke på at løsningen er så enkel, men for meg -med min vekt- kan dette faktisk være en realitet. Jeg løp 10 km tre minutter raskere for to år siden, når vekta var 5 kg mindre. Jeg hadde trent mer styrke i perioden før, men mindre løping...

Bildet er lånt fra Lettbent (Janicke) sin blogg

Det har vært noen dårlige treningsuker etter Göteborgsvarvet. Mest fordi juni er en utrolig travel måned - og enda mer når man har eksamen, selv om jeg normalt har mer enn nok med høysesong på jobben og en helt haug med sommeravslutninger og andre ekstraordinære aktiviteter for både store og små akkurat i disse ukene. Som et ledd i "skjerpingsen" (og fordi Strava pusher gratismåned med premium på meg) startet jeg et 12-ukers treningsprogram til maraton til inspirasjon i dag. Det startet riktignok med hviledag (!), men jeg har to rolige turer på mellom 40 min og 1 time, en fartslek-økt og en langtur på programmet denne uka.

Siden det passet med trening i dag forsøkte jeg meg på en rolig økt i morges. Tur til jobben med omvei, som endte på 10 km på i underkant av 1 time og 20 minutter (ikke helt etter programmet, da, men nesten...). Allerede da jeg sto opp kjente jeg at jeg ikke var klar... jeg tenkte det var fordi jeg har trent så lite i det siste og føler meg litt "ute" av det, men antakeligvis er det vel så mye den siste tidens dårlige søvn som gjorde utslaget (bygget på med en telttur i helga, og der sov jeg heller ikke godt). Det fantes ikke energi i kroppen, og hele turen var et slit - med masse gåing underveis. Synes ingenting gikk etter planen heller... litt sent oppe (liker best å dra tidlig på sånne turer, ikke midt i mandagsrushet), deler av den planlagte veien var stengt, så det ble langs bilvei i stedet for på turvei, og t-skjorta hadde litt korte ermer, så sekken gnagde. Men... jeg kom meg til jobben, ferdig trent! Og jeg har ett barn i manko denne uka, så kanskje skal jeg klare å gjennomføre resten av programmet også?!

Siden Berlin marathon faktisk nærmer seg er det kanskje på tide å tenke på mål også. Og jeg har jo tenkt. Jeg har jo strengt tatt satt målet da jeg meldte meg på. Primært er det selvfølgelig å fullføre, men jeg ønsker å fullføre innenfor 5 timer og 30 minutter... og selv om jeg aldri har løpt særlig lenger enn halvmaraton innbiller jeg meg at det skal være gjennomførbart. Kanskje har jeg ikke den respekten for distansen som jeg burde?! Jeg må uansett i gang med den distanseøkningen jeg trenger på trening nå...

Forresten har jeg som mål å klare mila under 1 time denne sesongen også. Siden jeg er allergisk mot intervaller, så er det nok et tegn på at vekta må ned, ned, ned... ;)

Langtur i skogen

Forrige uke ble en stillesittende uke med altfor mye eksamensjobbing foran PC... men det var i alle fall utrolig deilig å endelig levere på torsdag! Og faktisk var jeg så sliten og travel etterpå også at jeg ikke kom meg ut på joggetur før på søndag (men litt familieaktiviteter fikk vi tid til i mellomtiden... jeg forviste jo resten av familien forrige helg til fordel for eksamensjobbingen).

Men på søndag tok vi med ungene til svigers, og dro ut på tur i Østmarka. Vi jogget bare sammen første 2 kilometrene, som gikk i relativt høy puls for min del og i sone 1 for min bedre halvdel, men sånn er det bare. Ved Skullerudstua skilte vi lag, og jeg fortsatte mot Østmarkskapellet... jeg hadde nemlig turen En bit av Flyktningeruta i tankene, mens den bedre halvdelen hadde tenkt seg til Sandbakken. Nuvel, det var mer sti og bakker enn forventet, og utfordrende underlag for frk. snublefot uten terrengsko (men heldigvis var det tørt og fint på bakken). Ikke var jeg kjent, og jeg hadde bare et bittelite kart på mobilen også, så da jeg kom til Rundvann og så på klokka bestemte jeg meg for å ta turen tilbake i det jeg visste var riktig retning... og endte opp på en superfin sti tilbake mot Rustadsaga. Jeg gikk i bakkene og var forsiktig der det var mye stein eller røtter på bakken, men likevel klarte jeg å tryne da jeg nærmet meg Nøklevann - og jeg var direkte heldig som ikke klarte å treffe en eneste av steinene, men landet pent på en seng av barnåler, helt uten en skramme!

Ved Nøklevann syntes jeg at langturen min var blitt litt kort, og ikke var jeg helt sikker på akkurat hvor jeg var rundt vannet heller, så jeg tok den lange runden tilbake. Bilen var parkert på Haraløkka, men jeg husket ikke akkurat hvor, og en fotballcup hadde ankommet siden vi hadde parkert der, så etter en feiltur inne i boligområdet der plottet jeg inn adressen til svigers, og jogget resten av veien dit - som var kortere enn jeg hadde vært redd for! Totalen ble 17,6 km, og det var ikke ille tatt i betraktning av den bedre halvdelen ikke kom lenger enn til 21 km på sin tur.

Neste gang får jeg gjøre litt bedre forarbeid i ruteplanleggingen, så jeg slipper å havne midt i søndagsutfarten rundt Nøklevann. Sti og bakker er veldig langt unna min komfortsone enn så lenge, men det finnes ikke mye som er finere enn å føle seg helt alene i skogen! Eller i alle fall nesten alene... :) En dag drømmer jeg om å suse opp bakkene i litt bedre (og raskere) stil enn det jeg gjør nå, hehe.

Skjørteløpet 2015

I går og i dag har jeg løpt Skjørteløpet V10k! :)

Skjørteløpet er Norges første virtuelle løp, og ble gjennomført ved at deltakerne skulle løpe, jogge eller gå 10 km sammenhengende når som helst i løpet av helgen 5.-7. juni. Løpet er for alle, og man kunne gjennomføre alene eller stille opp på et av fellesarrangementene som ble arrangert ved hjelp av frivillige flere steder rundt i landet. Logg fra løpet (med klokke, app eller lignende) sendes inn til arrangørene i etterkant - og her er det ikke premie til førstemann, men uttrekkspremier til de som fullførte, lastet opp bilder eller lignende, så alle har muligheten til å vinne.

Jeg var faktisk så heldig å vinne en uttrekkspremie bare for å ha meldt meg på! Fra favorittbutikken Løpeskjørt.no, som er initiativtaker til Skjørteløpet også!

Vet ikke hvorfor bildet legger seg opp ned, men får ikke gjort noe med det akkurat nå...

I går skulle jeg bare på en liten testtur med nye sko, 5 km var planen, men så føltes det så greit at jeg tok en runde til, og da var jeg på 9 km, så da måtte jeg selvfølgelig gjennomføre 10 til slutt! Løp en fin løype gjennom skogen de første 4 km, deretter en løype jeg startet "joggekarrieren" min med sommeren 2012, og så en runde rundt parken der jeg bor. Jeg synes det gikk ganske greit (må ha vært de nye skoene, haha), og jeg er også fornøyd med tiden 1:08:08, særlig når jeg løp på egenhånd. :)

På tur i skogen! Og etterhvert på veien...

Siden jeg hadde overtalt min søster til å stille opp, så var planen opprinnelig å løpe med henne. Vi vurderte også fellesstarten på Sognsvann på lørdag, men siden jeg hadde eksamensskrivedag alene hjemme den dagen ble det til at vi tok turen på søndag ettermiddag i stedet, før henting av barn hos barnevakten (mormor) for helga. Vi jogget derfor våre 3+ runder sammen med mange andre som ikke deltok i Skjørteløpet tidligere i ettermiddag. Jeg var med som moralsk støtte, og lot lillesøs bestemme farten (bare en gang eller to jeg spurte om vi ikke skulle ta en joggings igjen) - og i tillegg hadde jeg med saft og energibarer, og det ble både skravlings og joggings underveis. Det gikk riktig så bra for lillesøs som jogget sin andre 10 km noensinne, og perset med over 17 minutter fra den gangen hun fullførte 10 for Grete på Oslo maraton i 2012 (tror jeg). Min tid ble en passelig rolig 1:23:25 (måtte løpe 200 meter lenger enn lillesøs for å komme meg til 10 km), men det var helt perfekt i dag.

Sognsvann - uten alle folka i det fine været

Og jeg hadde løpeskjørt (selvsagt), men glemte visst å ta bilde av det! Uansett er vi klare for Skjørteløpet igjen neste år! :)

Juni... og nye sko!

Jeg har løpt litt siden Göteborgsvarvet, men ikke så mye som jeg burde. Første tur etter halvmaraton klarte jeg først å tråkke over, deretter å rote meg litt bort i skogen, så turen endte med 11,5 km i stedet for de ca. 7 rolige km jeg hadde tenkt på forhånd. Kjenner stort sett ikke så mye til foten, men har vært stiv i hofta på samme siden, så jeg kompenserer nok litt når jeg løper selv om jeg ikke er bevisst på det.

Med mye å gjøre på jobb og eksamen på masterstudiet mitt i tillegg til alle sommeravslutninger og andre ting som skjer om dagen føler jeg at tiden bare forsvinner... men snart er vel det verste overstått, heldigvis!

I går feiret jeg uansett eksamen på forhånd med å kjøpe meg nye sko! Jeg bruker stort sett de samme skoene på alle lengre turer, og hadde lyst på et par å bytte på med. Denne gangen var jeg fast bestemt på å ikke la mine forventninger til hva jeg skulle ha eller utseendet på skoene påvirke meg, og dro derfor til Löplabbet Sandvika med et åpent sinn, klar for mølletesting av sko. Jeg må si at jeg faktisk ble litt overrasket over at jeg verken ble anbefalt vledig mye støtte for overpronasjon eller sko som passer til tyngre løpere. ;)

Jeg kom altså hjem med Altra Paradigm i størrelse pailabb! De er seriøst ikke pene (mye verre enn de ser ut på bildet, for her kommer det ikke fram at jeg får Donald-føtter når jeg har dem på), men de hadde tross alt vært enda verre i rosa, hihi! Jeg har jevnt brede føtter og sliter med blå tær (negler), så brede sko med masse plass til tærne som likevel sitter godt virker veldig lovende. Nulldropp er også spennende. Jeg liker jo sko med lavt dropp bedre enn de med maks dropp, som jeg føler en del sportsbutikker anbefaler meg fordi jeg har noen kilo for mye på kroppen, men jeg er glad det er løpesteget mitt og ikke fikse ideer som tilsa at dette var skoene for meg denne gangen.

Nå gleder jeg meg til å prøve dem! :)