Advarslene om varmen hadde jeg fått med meg på forhånd, og jeg syntes jeg forberedte meg så fornuftig som jeg kunne, men det er ikke til å komme bort fra at jeg ikke liker så godt å løpe i stekende sol. Jeg fikk forresten testet mitt nyinnkjøpte capri-løpeskjørt også (veldig fornøyd), men jeg stilte ikke i Sentrumsløp-t-skjorta... den var en anelse for selvlysende oransje for denne jenta, som liker mørke farger best (enn så lenge, selv om jeg vanskelig kan se for meg at jeg noen gang kommer til å like selvlysende oransje).
Jeg visste jo også at jeg ikke hadde trent så godt til dette løpet... det var sånn det måtte bli denne gangen. Jeg hadde problemer med å komme ordentlig i gang med løpingen i hele høst og vinter, og 6 ukers rekonvalesens etter operasjon 18. februar innebar at det kun er de siste ukene jeg har fått løpt noenlunde regelmessig. Jeg hadde likevel et håp om samme tid som i 10 for Grete i høst, og meldte meg på med 70-71 minutter i sluttid... litt vel optimistisk, skulle det vise seg.
Startet i 8. og siste pulje denne gangen også, så vi stilte opp helt nede ved Stortorvet. Fulgte bare strømmen, og holdt meg etterhvert til venstre, i håp om å se den bedre halvdelen og minstemann blant tilskuerne, og det gjorde jeg rett etter start... Slottsbakken var pyton som sist. Og støvete. Forsøkte å jogge rolig oppover, men mot toppen måtte jeg gå litt. Munnen var allerede tørr og ubehagelig. Etter 2 km syntes jeg det gikk greiere igjen, men så ble jeg litt sur når jeg så at jeg måtte innom en ekstra bakke i Frognerparken som vi ikke løp i fjor. Det var fullt av folk og luktet pølser og engangsgrill, og jeg lurte litt på hva jeg egentlig gjorde der, joggende forbi. Eller, gående i nevnte bakke, da... for etterhvert ble dette løpet det jeg har gått mest av alle så langt i "karrieren". Alle oppoverbakker var lange, varme og uutholdelige, og jeg tok følgene av det ved å gå når jeg følte for det.
Bygdøy Allé var laaaang... kom aldri den etterlengtede drikkestasjonen?! Men Ingrid Kristiansen var veldig entusiastisk på sidelinjen akkurat der, så jeg bestemte meg for at jeg skulle løpe til drikkestasjonen, uansett! Munnen var som papir, og det var ganske ubehagelig. To glass vann hjalp litt, men det var varmt på Solli plass også. I Vika møtte jeg den bedre halvdelen og minstemann igjen, og varm Imsdal smakte helt nydelig! :) Så kom jeg igjen til den dumme bakken forbi Stortinget, som jeg gikk opp, og konkluderte med at jeg ikke evnet å presse meg sånn som den som hadde spydd på toppen der sikkert hadde gjort.
Rundt Akershusstranda gikk det greit, endelig følte jeg at det ikke var langt igjen, og at jeg skulle holde ut, selv om jeg ble litt nedbrutt av Endomondo, som proklamerte en tid på 9 km som var dårligere enn sluttiden min i fjor. Til tross for et betydelig treigere tempo, var det vel nesten flere rundt meg i løypa denne gangen enn sist, stort sett hele veien. Kanskje det ikke bare var meg som slet litt med varmen?! Gikk noen skritt i Kirkegata igjen, for det var uaktuelt å gå på Karl Johan... og veien til mål føltes i det minste kortere i år enn den gjorde i fjor.
Sluttiden ble 1:14:20. Ikke noe å rope hurra for, men i går var det viktigste å gjennomføre! :)
Arrangementet var forresten ganske bra. Det gikk veldig ryddig og radig for seg både på startnummerutdelingen (jeg var der fredag ettermiddag) og i bagasjeoppbevaringen, til tross for mye folk og litt kø. Og Oslo viste seg fra sin flotteste side, med sol og fin atmosfære hele tiden, selv om jeg lengtet litt etter gråvær underveis! ;) Eller i det minste en drikkestasjon litt før nesten 6 km uti løpet...
