I dag var dagen... om målet om å gjennomføre en halvmaratondistanse i mars skulle bli oppfylt måtte det skje i dag. Lysten var ikke stor da regnet høljet ned i formiddag, og jeg vurderte både å gi opp målet og å ta en lang økt på tredemølla, men når det begynte å lysne bestemte jeg meg for å prøve likevel.
De første 3-4 kilometrene var jeg ikke helt sikker på om dette var noen lur ide... beina var litt slitne, og det var kanskje risikosport å satse på en sånn langtur etter å trent de to foregående dagene (og fem økter på en uke - ingen av delene er dagligdags for meg), men jeg gikk litt når jeg følte for det og tenkte at jeg i verste fall fikk gå de siste kilometrene, bare så jeg kunne logge distansen. Så kom jeg meg nedover Majorstua og Frogner, og det gikk egentlig ganske greit. Da jeg rundet timen hadde jeg kommet meg til Bygdøy, svingte ned mot Bygdøy sjøbad og tok en gåpause med GU Chomps (energiprodukt). Det var sol, sky og regn, og relativt tomt i gatene... men når jeg kom inn på stiene på Bygdøy var det flere turgåere og andre joggere å se. Turstiene kjente jeg ikke fra før, men de var egentlig ganske fine (om enn litt våte etter snøen som kom for noen dager siden)... jeg kjente bare veien bort til Hukodden fra før, og tok en svingom der også - men siden det ikke var åpenbart hvor veien gikk videre til Frognerkilen, snudde jeg og tok turstien tilbake også.
 |
| Fine trær på Bygdøy |
 |
| Fin utsikt også |
Vel ute på veien møtte jeg nok en jogger, som viste seg å være en fra jobben! Det var omtrent samme sted som jeg konkluderte at jeg hadde slått min forrige distanserekord på 14,5 km. Fortsatte videre bortover Frognerstranda, og tenkte underveis på at jeg husker noen sa noe om hvor langt det føltes når de måtte løpe der under Oslo maraton, og at det egentlig var en ganske kjedelig vei. Da jeg kom til Hjortneskaia (og Color Magic) hadde jeg rundet 2 timer, og tok en ny gåpause med resten av GU Chompsene. Kjente meg litt frustrert over at kilometrene ikke gikk litt fortere, men samtidig var det jo ikke sååå langt igjen, og jeg følte meg i hvert fall sikker på at jeg skulle klare det.
Rundet ned mot Aker brygge, og der var det en del folk, og fikk minner til startene på Oslo maraton, og planla når jeg burde nå neste kilometermerke. Ble positivt overrasket da jeg kom rundt Vippetangen, og det var så åpent bortover mot Operaen... men akkurat da føltes det som at jeg aldri kom til å nå målet heller. "Tar det aldri slutt" (og så "Hvordan i all verden skal det gå når dette bare er halvveis?!"). Men ved Operaen var jeg plutselig på 20,6 km, og jeg så slutten på det hele. Hadde sikkert hatt en fin innspurt om jeg ikke hadde måttet vente på intet mindre enn 3 lyskryss med rødt lys og biler i kø.
 |
| Akershusstranda |
 |
| Yours truly med en sjelden selfie |
 |
| Operaen - endelig snart ferdig etter egne beregninger |
Første mål var enden av Barcode, deretter inngangen til Oslo S - og da var fasiten 21,35 km på 2 timer og 41 minutter. Gikk inn på Østbanehallen, tenkte jeg fortjente en kaffe og en bolle, men gadd ikke å handle på den overprisete kafeen. Håpet Kaffebrenneriet ved trikken var åpen, men det var den ikke, så da gikk jeg helt til Stockfleths for å kjøpe premien min - og tok deretter trikken til Storo og gikk hjem derfra også. Beina var slitne, men det gikk fortsatt greit. Utover kvelden har jeg blitt mer og mer støl i det meste fra magen og nedover, og jeg skal definitivt ikke jogge noe som helst i morgen!
 |
| Garmin har talt ;) |
Aller helst skulle jeg klart 4,5 km rolig på tirsdag, siden vi reiser til hytta på onsdag (og jeg hadde klart å runde 100 km på en måned for første gang), men vi får se. Klokka sa at nedtrappingstiden var 72 timer, og det er jo ganske mye mer. Får se hvordan det kjennes ut.
