Helgen startet med avreise for hele familien på fredag rett etter jobb og barnehage, køkjøring og dårlig mat på veikro i Sverige før ankomst hos gode venner i Göteborg. Jeg var trøtt og sliten og kald etter en dårlig natt (takket være minstemann) og en stressende uke generelt, og det ble verken optimalt med avslapning, mat eller drikke kvelden før. Lørdag formiddag dro jeg bort til startnummerhenting på formiddagen sammen med min svenske venninne (som ikke skulle løpe selv). Det var perfekt timing, for vi kunne gå rett inn på expoen, og når vi kom ut igjen var køen blitt lang og folk strømmet på. Jeg handlet ikke noe selv, fast bestemt på at shopping (med ett unntak, som tiden ville vise) får vente til jeg har klart å gå ned noen av de kiloene som skal (MÅ) bort. Så dro vi tilbake og gikk en tur med ungene på en lekeplass i nærheten før jeg dro hjemom, skiftet, tok en brødskive og deretter tok bussen på ny bort til Slottsskogen. Jeg hadde ikke massevis av tid før min start kl. 15:19, men fikk levert fra meg bagasje, spist en energibar og gått på do - og så fant jeg plassen min bakerst i startgruppe 19.
 |
| Klar for løp - i løpeskjørt, selvsagt! |
 |
| Utsikten fra pulje 19 like før start |
Starten gikk sakte, noe jeg var forberedt på og heller ikke syntes gjorde noen ting. Jeg bare fulgte på i mengden, gikk når de foran gikk, og så løste det seg mer opp etterhvert. Var litt overrasket over at første vannstasjon var allerede etter rundt 2 km, men tok litt vann der - og på alle de andre vannstasjonene utenom de to siste, fordi jeg har lest et sted at det var lurt når man skulle fullføre et lenger løp, og fordi jeg i mange løp før har syntes det tar en hel evighet før vannet kommer når man virkelig trenger det. Som vanlig synes jeg de første kilometrene var hardest - jeg klarte ikke helt å overbevise meg om jeg virkelig skulle gjennomføre det jeg hadde startet på. Bakkene som ledet opp mot Älvsborgsbroen var litt lange og tunge, så jeg gikk - i likhet med mange andre, og det var er positiv opplevelse at det var folk rundt meg hele tiden, i alle fasonger og hastigheter - og ikke minst alle som sto rundt løypa og lagde liv med musikk og fest, som er en god nok grunn i seg selv til å starte halvmaratonkarrieren (?!) i Göteborg!
Etter Älvsborgsbroen gikk det bedre. Et par steder tenkte jeg at jeg kanskje måtte tisse litt, men det var ikke så ille at jeg egentlig vurderte det. Ved 10 km forsvant jeg forbi en rygg jeg hadde jeg vært i nærheten av lenge, og jeg tenkte at jeg heldigvis fortsatt var innenfor en distanse jeg visste at jeg kunne håndtere - jeg så ikke min følgesvenn igjen. Ved 13-14 km kjente jeg meg litt sliten, bro nummer to kom, og jeg - i likhet med så mange andre rundt meg - gikk opp mens jeg spiste noen "energiklumper". Men "pausen" hjalp, eller så kom jeg rett og slett over det tyngste, for vel nede på andre siden var det bare å fortsette og fortsette...
Gjennom sentrum var det en del trange partier, og det var et par steder det rett og slett var nødvendig å gå noen skritt fordi det var trangt om plassen. Her begynte jeg å legge merke til at jeg hadde ganske så vondt i en tå. Jeg syntes fortsatt det var tungt i "bakkene", men utover det gikk det veldig greit å holde tempoet, og jeg syntes stort sett det var utrolig kort mellom hver vannstasjon! Etter Avenyn begynte jeg å se slutten, men jeg hadde likevel ikke så mye energi å sette inn i noen "sluttspurt". Jeg klarte derfor ikke å holde tempoet oppe til å klare under 2:30, som var mitt mål - det vil si at jeg hadde vel hatt håp om litt raskere tid enn det, men 2:30 var det jeg maksimalt håpet på, og så ble det 2:31:28. Jaja. Medaljen var fin, da, og det smakte med banan, kexchocklad og melk etter målgang, selv om jeg med en gang fikk litt vondt i magen også (men det gikk heldigvis fort over).
 |
| Fine medaljen! |
Generelt vil jeg si at arrangementet var helt topp. Masse mennesker overalt, men det var likevel veldig proft, og alt fungerte veldig bra. Været var skyet med litt sol og en del vind, og antrekket var løpeskjørt og t-skjorte. Jeg pleier alltid å bli litt for varm, men denne gangen var det om ikke akkurat kaldt, så i alle fall i kaldeste laget innimellom. Det var likevel bedre enn å løpe med for mye klær, som jeg så en del andre gjøre...
Det mest positive er kanskje at jeg klarer å løpe (jogge, hvis vi skal være ærlige) 21,1 km i ganske så jevnt tempo. Om jeg klarer å øke distansen, så er det ok som utgangspunkt for Berlin marathon (bortsett fra at det er DOBBELT så langt, da). Men den manglende farten og energien er et problem jeg må jobbe litt mer målrettet med, er jeg redd... og jeg må jo innrømme at jeg litt over halvveis i løpet forsto hvordan det lå an for denne gangen, og jeg begynte å planlegge for neste år snarere enn å bare fokusere på det løpet jeg faktisk skulle fullføre, haha.
Beina var ganske fine etterpå, bare litt stiv på forsiden av lårene, og jeg merket det mest når jeg skulle reise meg opp etter at jeg hadde sittet en stund. Jeg tenker at jeg burde blitt mer sliten av et halvmaraton, for også i de to dagene som har gått etter løpet har det kjentes helt greit ut (men en dag på Liseberg og en dag med orging og bursdagsfeiring har uansett ikke gitt tid til noe trening). Samtidig vet jeg at jeg ikke følte jeg hadde så mye mer å gi underveis. Er det kroppen eller hodet eller beina som taler da, mon tro?! Jeg vet ikke... men det er mye som taler for at det blir Göteborgsvarvet igjen om ett år i alle fall...
PS. Tåa har vært skikkelig vond siden, og det er den den tåa med den halve neglen jeg mistet (i tillegg til en hel) etter at tærne ble blå på trening for noen måneder siden. Jeg har altså ingen sko som kan brukes i maraton i september, så jeg må på skoshopping igjen snart!
