Langtur i skogen

Forrige uke ble en stillesittende uke med altfor mye eksamensjobbing foran PC... men det var i alle fall utrolig deilig å endelig levere på torsdag! Og faktisk var jeg så sliten og travel etterpå også at jeg ikke kom meg ut på joggetur før på søndag (men litt familieaktiviteter fikk vi tid til i mellomtiden... jeg forviste jo resten av familien forrige helg til fordel for eksamensjobbingen).

Men på søndag tok vi med ungene til svigers, og dro ut på tur i Østmarka. Vi jogget bare sammen første 2 kilometrene, som gikk i relativt høy puls for min del og i sone 1 for min bedre halvdel, men sånn er det bare. Ved Skullerudstua skilte vi lag, og jeg fortsatte mot Østmarkskapellet... jeg hadde nemlig turen En bit av Flyktningeruta i tankene, mens den bedre halvdelen hadde tenkt seg til Sandbakken. Nuvel, det var mer sti og bakker enn forventet, og utfordrende underlag for frk. snublefot uten terrengsko (men heldigvis var det tørt og fint på bakken). Ikke var jeg kjent, og jeg hadde bare et bittelite kart på mobilen også, så da jeg kom til Rundvann og så på klokka bestemte jeg meg for å ta turen tilbake i det jeg visste var riktig retning... og endte opp på en superfin sti tilbake mot Rustadsaga. Jeg gikk i bakkene og var forsiktig der det var mye stein eller røtter på bakken, men likevel klarte jeg å tryne da jeg nærmet meg Nøklevann - og jeg var direkte heldig som ikke klarte å treffe en eneste av steinene, men landet pent på en seng av barnåler, helt uten en skramme!

Ved Nøklevann syntes jeg at langturen min var blitt litt kort, og ikke var jeg helt sikker på akkurat hvor jeg var rundt vannet heller, så jeg tok den lange runden tilbake. Bilen var parkert på Haraløkka, men jeg husket ikke akkurat hvor, og en fotballcup hadde ankommet siden vi hadde parkert der, så etter en feiltur inne i boligområdet der plottet jeg inn adressen til svigers, og jogget resten av veien dit - som var kortere enn jeg hadde vært redd for! Totalen ble 17,6 km, og det var ikke ille tatt i betraktning av den bedre halvdelen ikke kom lenger enn til 21 km på sin tur.

Neste gang får jeg gjøre litt bedre forarbeid i ruteplanleggingen, så jeg slipper å havne midt i søndagsutfarten rundt Nøklevann. Sti og bakker er veldig langt unna min komfortsone enn så lenge, men det finnes ikke mye som er finere enn å føle seg helt alene i skogen! Eller i alle fall nesten alene... :) En dag drømmer jeg om å suse opp bakkene i litt bedre (og raskere) stil enn det jeg gjør nå, hehe.