2016... og året som gikk

Nytt år nye muligheter, ja. Første økt er unnagjort i dag;1 time på mølla med hoppukerenn på skjermen foran meg. 8,8 km på en time er ikke så aller verst for en som meg akkurat nå, med så lite trening de siste par månedene, og med julevekta godt intakt ennå. Januar begynner selvfølgelig offisielt på en mandag, det er vel noe alle vet, så egentlig er jeg fortsatt i 2015 (i hvert fall ut kvelden), haha! ;)

2015 ble ikke som planlagt på noen som helst måte. Jeg hadde meldt meg på maraton og hadde hårete treningsmål på veien til det endelige hårete målet. Men jeg startet året med skade, og fortsatte med en endeløs rekke av forkjølelser og halsinfeksjoner. Det er på en måte et under at jeg trente så mye som jeg gjorde, men kanskje var nettopp det også noe av grunnen til at jeg aldri ble ordentlig frisk. Jeg trente meg på et vis gjennom det, men da sommeren kom var det stopp. Sykdommen i juli og deretter i august kunne ikke kombineres med noen verdens ting utover å legge seg ned og ta det med ro, opptrappingen til maraton ble aldri noe av, og jeg kunne ikke annet gjøre enn et lite forsøk på å øke distanse og fokusere på jevn rolig fart. Men det gikk jo - jeg gjennomførte! Etter høstens mål har det vært litt mer labert på treningsfronten, men kanskje trengte jeg det?! Jeg kjenner i hvert fall motivasjonen øke på nå som det nye året står for tur (og det er deilig å ikke ha vært så mye syk de siste par månedene også).

Og når alt kommer til alt må jeg ikke glemme at jeg i 2015 fullførte mitt første maraton og mitt første halvmaraton, og selv om det var langt mindre enn planlagt, så løp jeg jo lenger enn jeg noen gang har gjort før. Det er faktisk ganske bra, det!

Etter målgang i Berlin marathon 2015

Jeg liker godt nye starter, og starter hvert år med mange nyttårsforsetter (jeg holdt bare ett i 2015, og det hadde ikke med løping/trening eller vekt å gjøre). Så også i 2016. Hovedmålet mitt er i år å gå ned i vekt, minst -13 kg! Det er ikke første gang jeg prøver, men sist jeg klarte det var i 2012 (og startvekten min da var enda høyere enn det jeg veier nå, altså). Akkurat nå føler jeg meg mer motivert enn på lenge, og håper det skal føre meg et godt stykke på veien. Jeg skal sette delmål, og deler forsettene mine opp i kvartaler for i år, så enn så lenge ser jeg ikke lenger fram enn ut mars. På veien tar jeg med meg en 100dagersutfordring med litt aktivitet hver dag samt sukkerbegrensning. Så lite original er jeg altså!

Løpemessig er hovedmålene foreløpig Göteborgsvarvet i mai og Oslo (halv)maraton i september. Jeg håper helt klart på å forbedre tiden min fra debuten i Göteborgsvarvet i 2015, men har ellers ikke det store fokuset på sluttiden. Jeg skal i første omgang (eller kvartal, om du vil) jobbe med å øke "komfortfarten" min, og til å bli mer fortrolig med distansen, og så får vi se. Jeg har lyst på flere løp å jobbe mot underveis også, men vi får se hva som dukker opp i den forbindelse etterhvert (jeg er allerede påmeldt Sentrumsløpet, da).

Det største ønsket mitt er bare å trives med løpingen. Jeg håper jeg skal få det til! For jeg kjente meg igjen i dette blogginnlegget, og vet med meg selv at løpingen fortsatt er et valg for meg. Jeg er ikke avhengig ennå, men jeg drømmer fortsatt om å bli det... ;)

Ny uke, nye sko!

Det var ikke snakk om joggings denne helga. Etter fredagen var både beina og jeg for slitne. Vet ikke helt hvorfor det skulle kjennes så ille ut etter denne turen, men det var ikke annet å gjøre enn å høre på kroppen. Ny uke måtte derimot startes litt bedre, så det ble en fin mandagsmil fra skogen og helt ned til jobben i går morges. Det eneste var at jeg fikk vondt i magen underveis (som jeg også fikk på fredag), men jeg slapp pit stop på veien, heldigvis. Jeg syntes ellers det føltes bedre enn forrige mandag, men statistikken er ikke helt overbevisende. Det tar visst på å øke distanse, ja.

Ser du rådyret der inne?!

Veien går alltid forbi Grete når jeg løper til jobb!

Jeg hentet også skoene jeg impulskjøpte på Oslo sportslagers handledager i forrige uke (25 % rabatt forsvarte at jeg kjøpte nye sko igjen... det og at jeg hovner veldig opp i beina når det er varmt, slik at ikke en gang gamle favorittsko funker). Jeg hadde bestilt Hoka Kailua Trail, med masse demping til skogsløpingen min, men de var for trange. Altfor trange. :( Jeg sjekket nettbutikken i går kveld, og innså at det ikke ville bli mulig å bytte dem i en større størrelse, så etter anbefaling fra nettavdelingen dro jeg innom den fysiske butikken i dag for å finne noen andre sko som passet. De eneste Hokaene de hadde inne i riktig størrelse ble dermed med meg hjem, men ikke uten å betale mellomlegget... og denne gangen ble det uten rabatt, og dermed forsvant hele innsparingen min og skoene ble kjøpt på impuls til fullpris! Nuvel, det er bare å håpe at knær og bein for øvrig liker Hoka Constant, og at jeg kan øke distanse litt mer skånsomt i tiden framover...

Nye sko igjen, gitt... 

Jeg rakk ikke en gang prøvetur i dag. Kanskje i morgen?!

Langtur langs kyststien i Asker

Endelig fikk jeg tid til en langtur igjen. Jeg dro faktisk tidlig fra jobben i dag, og kjørte "hjem", siden jeg uansett skulle hente ungene der, og planen var å utforske kyststien i det fine sommerværet. Til tross for at jeg er født og oppvokst i Asker og kjenner mange av stedene langs kyststien, så er det noen år siden jeg har vært mange av stedene, og jeg har heller aldri forsøkt å følge denne ruta hele veien før.

Jeg startet ved det aller mest kjente stedet for meg, Hvalstrand, "min" strand i ungdomsårene - og hvor jeg visste hvor kyststien gikk. Allerede etter et par kilometer mistet jeg stien for første (men ikke siste) gang; Jeg hadde lite energi helt fra starten av, og det var varmt, så jeg kjente meg litt irritert over å bli sendt ned i Leangbukta/Asker marina uten å skjønne hvor stien gikk videre. Turen gikk opp igjen på gangveien langs Leangveien, og deretter fulgte ny bomtur ved Vettre hotell, der jeg fortsatt ikke fant noen kyststi. Jeg fortsatte ut på Konglungen, og ved Esviken var jeg sikker på å finne sti - og det hadde jeg heldigvis rett i!

Når jeg først fant stien var den veldig fin!

Turen gikk videre ut mot tuppen av Konglungen - men på vei tilbake mistet jeg igjen stien. Jeg endte opp på grusveien gjennom Løkenes gård, og ikke langs Spirebukta. Tilbake ved Vettre måtte jeg innom Kiwi og kjøpe mer drikke, siden den medbrakte var nesten tom, og jeg fortsatte deretter over jordene forbi Søndre Wettre gård og til Strandveien, der jeg fant igjen Kyststien. I Blakstadbukta var jeg mer kjent, så jeg fortsatte til Børsholmen før jeg fant ut at det var på tide å snu.

Hit, men ikke lenger - denne gangen!

Veien tilbake var rimelig lik, med unntak av en shortcut inn på stien gjennom Løkenesskogen, siden jeg var fast bestemt på å 1) komme opp i halvmaratondistanse totalt, og 2) finne kyststien tilbake akkurat der. Og gjennom skogen fant jeg stien som dukket ut mellom en container og en båthenger nede på Asker marina - helt uten skilt! Her må man vel nesten vite om det for å finne stien! De siste kilometrene ble ekstra tunge fordi jeg hadde brukt mer tid enn planlagt, og forsøkte å skynde meg hjem til mamma til middag. Det ble litt forsinket middag, og denne jenta er sliten i beina. Det har vært den tyngste gjennomføringen av halvmaratondistanse så langt... og jeg hadde altså ikke tid til å fullføre en enda lenger distanse som jeg hadde planer om på forhånd.

Fint langs vannet :) - og i skogen! 

Det ble 21,12 km på i overkant av tre timer. Jeg følte aldri noe overskudd, og med surring på veien, sol (og litt for mye varme), og både asfalt, grus og sti under føttene var det rett og slett bare sånn det ble i dag. Likevel var det SÅ fint på tur, i hvert fall mye av veien. Fine stier rett ved vannet, en svipptur innom gamle Konglungen, der man føler man er på Sørlandet (jeg sa alltid at jeg ville flytte til Konglungen da jeg var liten - men det har åpenbart ikke skjedd), lukt av jorder og sjø og barndommens somre... deilig!

Forresten kjente jeg litt vondt i en tå på turen (den vanlige), og nå har tåneglen på venstre "neglefru" falt av. Det vil si; Jeg kunne bare klippe vekk hele greia nå i kveld, for den var løs, så det blir definitivt ikke Saucony-skoene på maraton.

Under 100 dager igjen...

Jepp, 96 dager igjen til Berlin marathon. 100 dager igjen på fredag ble ikke glemt, men forbigått i stillhet her på bloggen. Jeg var rett og slett ute av drift etter søvnløs natt nr. 2 på i overkant av en uke... sånn nesten-døgning på jevnlig basis er jeg definitivt blitt for gammel til! ;)

Bildet er lånt fra Berlin Marathon sin Facebook-gruppe

Jeg har hele tiden tenkt at PLANEN skulle begynne nå. Men egentlig har jeg ikke noen plan... utover å løpe mer og lenger, og å endelig klare å gå litt ned i vekt. Jeg har mange "burde"-r også, men jeg tenker at jeg har nok med å fokusere på disse tre tingene egentlig. Gjerne litt yoga for tøying, styrke for teknikken og (egentlig et must) nok nattesøvn også, men hvor mye kommer jeg egentlig til å klare?! Og intervaller for hastighet, nei, det får vente til et annet løp!

Men mer og lenger er åpenbart... skal man klare seg gjennom en maraton, må man øve på å løpe lenger, og man trenger flere kilometer i beina. Det skal ikke mye til å få forbedring akkurat nå... juni har vært en dårlig måned, og jeg sliter nok med å øke totalen fra mai (jeg har hatt en liten plan om å øke månedstotalene gradvis helt fram til september)... 50 km på 8 dager høres i overkant ut for meg, gitt (selv om jeg har en plan om en lang langtur til helga - forhåpentligvis).

Vekta har jeg tenkt på, snakket om, og begynt å gjøre noe med så mange ganger, men jeg klarer altså ikke å gjennomføre. Likevel er det åpenbart at det er et område jeg bør ta tak i. Jeg er overvektig. Å gå ned i vekt hadde gjort jobben så mye enklere for meg (og ikke minst beina mine), i tillegg til at jeg mistrives med den vekta jeg har... men det hjelper lite å løpe kilometervis når småspisingen fortsatt er et problem. Da jeg kom over dette bildet under blogglesingen min i helga fikk jeg for første gang et "tall" for hvilken betydning vekta faktisk kan ha. Jeg tror selvfølgelig ikke på at løsningen er så enkel, men for meg -med min vekt- kan dette faktisk være en realitet. Jeg løp 10 km tre minutter raskere for to år siden, når vekta var 5 kg mindre. Jeg hadde trent mer styrke i perioden før, men mindre løping...

Bildet er lånt fra Lettbent (Janicke) sin blogg

Det har vært noen dårlige treningsuker etter Göteborgsvarvet. Mest fordi juni er en utrolig travel måned - og enda mer når man har eksamen, selv om jeg normalt har mer enn nok med høysesong på jobben og en helt haug med sommeravslutninger og andre ekstraordinære aktiviteter for både store og små akkurat i disse ukene. Som et ledd i "skjerpingsen" (og fordi Strava pusher gratismåned med premium på meg) startet jeg et 12-ukers treningsprogram til maraton til inspirasjon i dag. Det startet riktignok med hviledag (!), men jeg har to rolige turer på mellom 40 min og 1 time, en fartslek-økt og en langtur på programmet denne uka.

Siden det passet med trening i dag forsøkte jeg meg på en rolig økt i morges. Tur til jobben med omvei, som endte på 10 km på i underkant av 1 time og 20 minutter (ikke helt etter programmet, da, men nesten...). Allerede da jeg sto opp kjente jeg at jeg ikke var klar... jeg tenkte det var fordi jeg har trent så lite i det siste og føler meg litt "ute" av det, men antakeligvis er det vel så mye den siste tidens dårlige søvn som gjorde utslaget (bygget på med en telttur i helga, og der sov jeg heller ikke godt). Det fantes ikke energi i kroppen, og hele turen var et slit - med masse gåing underveis. Synes ingenting gikk etter planen heller... litt sent oppe (liker best å dra tidlig på sånne turer, ikke midt i mandagsrushet), deler av den planlagte veien var stengt, så det ble langs bilvei i stedet for på turvei, og t-skjorta hadde litt korte ermer, så sekken gnagde. Men... jeg kom meg til jobben, ferdig trent! Og jeg har ett barn i manko denne uka, så kanskje skal jeg klare å gjennomføre resten av programmet også?!

Siden Berlin marathon faktisk nærmer seg er det kanskje på tide å tenke på mål også. Og jeg har jo tenkt. Jeg har jo strengt tatt satt målet da jeg meldte meg på. Primært er det selvfølgelig å fullføre, men jeg ønsker å fullføre innenfor 5 timer og 30 minutter... og selv om jeg aldri har løpt særlig lenger enn halvmaraton innbiller jeg meg at det skal være gjennomførbart. Kanskje har jeg ikke den respekten for distansen som jeg burde?! Jeg må uansett i gang med den distanseøkningen jeg trenger på trening nå...

Forresten har jeg som mål å klare mila under 1 time denne sesongen også. Siden jeg er allergisk mot intervaller, så er det nok et tegn på at vekta må ned, ned, ned... ;)

Langtur i skogen

Forrige uke ble en stillesittende uke med altfor mye eksamensjobbing foran PC... men det var i alle fall utrolig deilig å endelig levere på torsdag! Og faktisk var jeg så sliten og travel etterpå også at jeg ikke kom meg ut på joggetur før på søndag (men litt familieaktiviteter fikk vi tid til i mellomtiden... jeg forviste jo resten av familien forrige helg til fordel for eksamensjobbingen).

Men på søndag tok vi med ungene til svigers, og dro ut på tur i Østmarka. Vi jogget bare sammen første 2 kilometrene, som gikk i relativt høy puls for min del og i sone 1 for min bedre halvdel, men sånn er det bare. Ved Skullerudstua skilte vi lag, og jeg fortsatte mot Østmarkskapellet... jeg hadde nemlig turen En bit av Flyktningeruta i tankene, mens den bedre halvdelen hadde tenkt seg til Sandbakken. Nuvel, det var mer sti og bakker enn forventet, og utfordrende underlag for frk. snublefot uten terrengsko (men heldigvis var det tørt og fint på bakken). Ikke var jeg kjent, og jeg hadde bare et bittelite kart på mobilen også, så da jeg kom til Rundvann og så på klokka bestemte jeg meg for å ta turen tilbake i det jeg visste var riktig retning... og endte opp på en superfin sti tilbake mot Rustadsaga. Jeg gikk i bakkene og var forsiktig der det var mye stein eller røtter på bakken, men likevel klarte jeg å tryne da jeg nærmet meg Nøklevann - og jeg var direkte heldig som ikke klarte å treffe en eneste av steinene, men landet pent på en seng av barnåler, helt uten en skramme!

Ved Nøklevann syntes jeg at langturen min var blitt litt kort, og ikke var jeg helt sikker på akkurat hvor jeg var rundt vannet heller, så jeg tok den lange runden tilbake. Bilen var parkert på Haraløkka, men jeg husket ikke akkurat hvor, og en fotballcup hadde ankommet siden vi hadde parkert der, så etter en feiltur inne i boligområdet der plottet jeg inn adressen til svigers, og jogget resten av veien dit - som var kortere enn jeg hadde vært redd for! Totalen ble 17,6 km, og det var ikke ille tatt i betraktning av den bedre halvdelen ikke kom lenger enn til 21 km på sin tur.

Neste gang får jeg gjøre litt bedre forarbeid i ruteplanleggingen, så jeg slipper å havne midt i søndagsutfarten rundt Nøklevann. Sti og bakker er veldig langt unna min komfortsone enn så lenge, men det finnes ikke mye som er finere enn å føle seg helt alene i skogen! Eller i alle fall nesten alene... :) En dag drømmer jeg om å suse opp bakkene i litt bedre (og raskere) stil enn det jeg gjør nå, hehe.

Juni... og nye sko!

Jeg har løpt litt siden Göteborgsvarvet, men ikke så mye som jeg burde. Første tur etter halvmaraton klarte jeg først å tråkke over, deretter å rote meg litt bort i skogen, så turen endte med 11,5 km i stedet for de ca. 7 rolige km jeg hadde tenkt på forhånd. Kjenner stort sett ikke så mye til foten, men har vært stiv i hofta på samme siden, så jeg kompenserer nok litt når jeg løper selv om jeg ikke er bevisst på det.

Med mye å gjøre på jobb og eksamen på masterstudiet mitt i tillegg til alle sommeravslutninger og andre ting som skjer om dagen føler jeg at tiden bare forsvinner... men snart er vel det verste overstått, heldigvis!

I går feiret jeg uansett eksamen på forhånd med å kjøpe meg nye sko! Jeg bruker stort sett de samme skoene på alle lengre turer, og hadde lyst på et par å bytte på med. Denne gangen var jeg fast bestemt på å ikke la mine forventninger til hva jeg skulle ha eller utseendet på skoene påvirke meg, og dro derfor til Löplabbet Sandvika med et åpent sinn, klar for mølletesting av sko. Jeg må si at jeg faktisk ble litt overrasket over at jeg verken ble anbefalt vledig mye støtte for overpronasjon eller sko som passer til tyngre løpere. ;)

Jeg kom altså hjem med Altra Paradigm i størrelse pailabb! De er seriøst ikke pene (mye verre enn de ser ut på bildet, for her kommer det ikke fram at jeg får Donald-føtter når jeg har dem på), men de hadde tross alt vært enda verre i rosa, hihi! Jeg har jevnt brede føtter og sliter med blå tær (negler), så brede sko med masse plass til tærne som likevel sitter godt virker veldig lovende. Nulldropp er også spennende. Jeg liker jo sko med lavt dropp bedre enn de med maks dropp, som jeg føler en del sportsbutikker anbefaler meg fordi jeg har noen kilo for mye på kroppen, men jeg er glad det er løpesteget mitt og ikke fikse ideer som tilsa at dette var skoene for meg denne gangen.

Nå gleder jeg meg til å prøve dem! :)

Snart dags - og en alvorsprat med meg selv...

Det er 3 dager til Göteborgsvarvet. Mitt første halvmaratonløp, og den andre gangen jeg skal gjennomføre distansen. Det var ikke helt etter planen, men det er mye som ikke har gått helt etter planen i det siste. Det er likevel ikke mer å gjøre nå enn å starte, og gjøre mitt beste. Gjennomføre skal jeg i hvert fall! :)

Siden sist har jeg vært på ferie. Jeg har til og med forsøkt å trene på ferie, men denne gangen var ikke lokalområdet noe særlig for løpeturer - i hvert fall ikke for undertegnete. Smale trafikkerte veier, eller fjell/åser/bakker... så jeg holdt meg til treningsstudioet på hotellet. Der var det i overkant varmt, så første økta (et forsøk på intervaller) måtte jeg bare avbryte, og jeg følte meg uvel en god stund etterpå. Det ble kun to rolige økter etter det...

Kontrasten var stor til tåkete morgen i Lillomarka og frostmorgen rundt Maridalsvannet, men selv om jeg synes det kan være tungt å løpe i marka, så er det deilig... og når man er tidlig oppe, har man skogen nesten helt for seg selv! :)

Kilometermessig har jeg allerede løpt mer så langt i mai enn jeg gjorde i hele (begredelige) april, så det går vel framover, men det er likevel slik at den virkelige jobben må begynne nå! Etter denne (halv)maratonhelga, som i tillegg til Göteborgstur med hele familien avsluttes med 2x bursdagsfeiring (og egentlig eksamensskriving, men det kan jeg bare glemme), er det nøyaktig 4 måneder igjen til Berlin marathon. Det innebærer at jeg må få meg en litt bedre plan over hva jeg skal gjøre, og så må jeg rett og slett løpe både mer og lenger.

Og så var det den vekta igjen da... det er ikke første gang jeg sier at jeg må gjøre noe, men jeg MÅ virkelig det. Etter ferien er jeg på mitt tyngste siden mai i fjor (buffeter og is og litt for lite aktivitet gjør vel sitt...), og jeg kan ikke la det fortsette sånn. Jeg er for tung, og har lyst til å ikke være "fat girl running" lenger. I tillegg til hvordan jeg føler meg, så sliter det jo unødvendig på knær, kroppen generelt, og sko.

Men først skal jeg jogge meg gjennom Göteborgs gater sammen med 64 324 (-ish) andre, og så skal jeg spise kake for både mann og barn (i hvert fall litt...) - og SÅ kommer planen! Jepp!

Klar?!

Så klar som jeg kan få blitt, i alle fall... for i morgen er det tid for årets første løp; Sentrumsløpet 2015! Men egentlig er jeg alt annet enn klar...

Halsen er sår, nesa er tett, øynene renner, og jeg er ikke lenger sikker på om jeg er syk, allergisk eller begge deler. Tre dager på studiesamling med stillesitting og usunt kosthold gjør at jeg i hvert fall ikke føler meg lettere i kroppen enn vanlig (og den er uansett tung nok), og to iskalde netter i uisolert campinghytte har sikkert ikke gjort underverker for noe som helst (man er da fattig student som trenger penger til treningsklær i stedet for hotellrom, haha). Og jeg har fått inn én eneste økt denne uka, en 4x4-intervall på tirsdag (planen om en rolig tur i skogen mens jeg var på studiesamling utgikk... campingen hadde ikke varmtvann i dusjen heller).

Men det var pent på camping... det skal den ha! 

Værmeldingen for i morgen ser ikke helt lovende ut for det opprinnelig planlagte antrekket... skyet og 10 grader høres i underkant ut for kortermet, så da har jeg funnet fram et langermet alternativ også. I min leting etter tips til løpeoutfit fant jeg denne, som kan være kjekk å ta en titt på: Less is more

Jeg kjenner meg ganske glad for at det ikke blir like varmt som jeg syntes det var i fjor... jeg har fortsatt dårlige assosiasjoner til støv og røyk fra engangsgriller med pølser i Frognerparken! Generelt var i fjor tungt, men jeg tenker at jeg må få en bedre opplevelse enn da, siden jeg tross alt deltok i løp 10 uker etter en operasjon og en lang periode uten trening i det hele tatt. Men samtidig er jeg veldig usikker på hva jeg egentlig har fått til denne våren, og er livredd for at det går dårligere enn da. Nuvel, det blir uansett en test, og i morgen vet jeg svaret!

Snart er det Sentrumsløpet...

Er jeg klar?! Nei, det føles ikke sånn.

Jeg har nemlig vært syk mer eller mindre siden påskeferien. Forrige helg ble formen betraktelig verre, så mye at det ikke var annet å gjøre enn å legge seg under et pledd på sofaen, med ingefærte med honning for halsen og paracet for ørebetennelsen. Strengt tatt måtte jeg sitte meg gjennom et par netter på sofaen også, siden jeg ikke kunne legge meg ned uten å hoste som en gal. All denne sofatiden har medført at jeg har sett mer TV enn på lenge, men formen har så smått blitt bedre også - heldigvis!

I går bestemte jeg meg for å prøve en økt igjen, på tredemølle for sikkerhets skyld (vårværet i Oslo er nydelig om dagen, men lufta er fortsatt litt kald for småsyke halser). En i utgangspunktet ganske rolig økt på 45 minutter med skyhøy puls tyder vel på at ikke alt var som det skulle, men det kjentes såpass greit ut at jeg like gjerne kjørte på med en intervalløkt i dag. Den føltes helt pyton, men kroppen taklet det bedre enn i går, om vi skal tro på tallenes tale.

Jeg hadde ikke akkurat noen veldig detaljert plan fram til Sentrumsløpet, men det jeg hadde tenkt har jeg uansett ikke fått gjennomført. Nå får jeg bare få til et par økter til, og så går det som det går på lørdag. På mitt nivå gjør vel en ukes trening fra eller til ikke den store forskjellen, og det blir forhåpentligvis flere muligheter til å forsøke å løpe mila på under en time i løpet av året. Aller mest håper jeg bare at formen holder seg bra nå, så jeg kan begynne å trene ordentlig til de målene som ligger litt lenger fram (det er visst bare 34 dager igjen til Göteborgsvarvet...).

Hei "tredemøkka"! Nice to see you! ;)

Mandag på en tirsdag...

Så er påskeferien slutt. Løpemessig har det ikke vært mye å skryte av. Beina var slitne etter langturen min, og jammen dukket det ikke opp nok en forkjølelse så snart vi hadde ankommet hytta på onsdag. Alt jeg kan vise til fra påskeuka er en 4 km "restitusjons"-runde hjemme og en 7 km tur langs veien på fjellet. Der var det surt og kaldt (og alt for mye bakker), og den turen gjorde sikkert ingenting godt for forkjølelsen i hvert fall...

På mandag syntes jeg å kjenne at forkjølelsen endelig var på tilbaketog, og jeg kjente meg optimistisk og glad da jeg jogget i vårvær til jobben i går - riktignok med buff over ører og munn for sikkerhets skyld. Men beina er fortsatt litt slitne, og utover dagen kjentes tirsdagen ut til å bli mer som en blåmandag, for forkjølelsen var slettes ikke borte. Denne vinteren kjennes ut som en endeløs kamp mot forkjølelser og luftveisinfeksjoner, og nå er jeg bare SÅ lei. Lei av å ikke føle meg frisk, og lei av at sykdom stadig setter en stopper for det jeg har lyst til å gjøre.

Det var kanskje dumskap å drastisk øke distanse rett før påske, men samtidig følte jeg at jeg ikke hadde tid til å vente lenger. Med 5,5 måned til Berlin marathon må langturene snart på plass. Tallenes tale er ellers også ganske så ubønnhørlig. Det er nå 2,5 uke til Sentrumsløpet (17 dager) og 1,5 måned til halvmaraton (45 dager). Det går fort! Selv om ingen av disse tingene noe hovedmål for i år betyr det ikke at jeg ikke hadde lyst til å gjøre en innsats inn mot disse løpene også. Og jeg er ikke der jeg vil være ennå... Nå er det begrenset hva jeg rekker, men jeg får gjøre det jeg kan, hvis bare kroppen lar meg få lov.

Nå skal det sies at jeg selvsaboterer på andre områder også, og jeg kan ikke bare skylde på sykdom. Denne mandagen på en tirsdag er jo også en naturlig start på nye forsetter (hvem har vel ikke lyst til det etter en uke med godterier og usunn mat på påskefjellet?!). Jeg trenger også å gå ned i vekt (en reise som startet etter påske for tre år siden, og som har stått på stedet hvil så altfor lenge, selv om resultatet fortsatt er 10 kg mindre enn det var da), og jeg trenger å gi kroppen min det beste utgangspunktet for å klare det jeg ønsker å gjøre. Det er også 1 måned til ferie (29 dager), så det er kanskje en spore til litt ekstra innsats framover?! Jeg er i hvert fall i gang med noen små forsetter, som jeg håper jeg skal klare sammen med treningen framover.

Og så er det jo vår! Heldigvis! :)