Sentrumsløpet 2015

Sentrumsløp nummer 3 er gjennomført. Og jeg vet ikke helt hva jeg skal konkludere med... greit nok!? For faktum er jo selvfølgelig at selv om jeg ikke hadde helt troa i dag, så hadde jeg selvfølgelig fortsatt et håp om at det skulle gå bra, og derfor er jeg også litt skuffa. Tror jeg.

Været tidligere på dagen var ikke særlig oppløftende, og selv om det hadde sluttet å regne var det bare 5,8 grader da vi dro hjemmefra, og det langermete antrekket hadde blitt oppgradert med langt tights under. Vel nede i byen rakk jeg et dobesøk på den bedre halvdelens jobb (han skulle også løpe i år, selvsagt i en pulje langt foran meg), før jeg dro til bagasjeoppbevaring, som gikk veldig greit til tross for litt kø for å komme inn. Men det var altfor surt og kaldt å henge ute i gata i tre kvarter, og det var heller ikke aktuelt å jogge rundt så lenge, så jeg fant meg et varmt hjørne med utsikt over Karl Johan inne på Deli de Luca, og hang der en god stund. Fant så ut at et dobesøk til var veldig lurt, og køen der inne gikk så treigt så treigt, så det var nesten så jeg følte jeg ikke rakk løpet. Men det var perfekt timing - pulje 9 gikk forbi akkurat når jeg kom ut, så jeg smatt på plass bakerst i pulja, og rakk ikke å være mer nervøs før start!

Utsikt over Karl Johan fra pulje 9

Det beste med gjennomføringen denne gangen var at det liksom bare gikk. Slottsbakken gikk fint i jogg hele veien, videre gikk det fint... jeg løp et løp med pulsklokke for første gang, men gjorde ikke annet enn å sjekke den ved hver kilometer og konstaterte underveis at det iallefall gikk bedre enn i fjor. Oppover Frogner fant jeg en oransje t-skjorte som løp i et tempo som passet meg, og jeg hang etter henne ganske lenge. I enden av Frognerparken gikk jeg noen skritt opp bakken... halsen var full av slim, og jeg måtte både hoste og spytte det ut. Så var det bare å fortsette. 4 km og 5 km var greit nok, ny harkerunde etter like entusiastisk heiing fra Ingrid Kristiansen i Bygdøy Allé som i fjor (takk!), og veien var igjen litt lang til vannstasjonen rundt 6 km. Denne gangen stoppet jeg og drakk ordentlig, halsen trengte det!

Ved 7 km tenkte jeg at det egentlig ikke var så langt igjen, og følelsen av at jeg har blitt litt vant med lengre distanser er i hvert fall positiv. Samtidig var det liksom ingen futt i dag, det føltes litt tungt, og jeg fikk aldri noen annen følelse enn at det gikk, liksom. Jeg tror jeg løp forbi oransje t-skjorte rundt her, og fulgte egentlig bare meg selv. Ved 9 km var det i hvert fall ikke langt igjen, men ble litt satt ut av at jeg ikke helt husket løypa. Ny host og hark i gata opp mot Karl Johan, og så var det siste innspurt. Opp Karl Johan var ikke så morsomt, og jeg liker ikke den fine buen som ikke er mål - men hadde uansett nok energi til en sluttspurt fra Egertorget.

Vel i mål var jeg litt skuffet over sluttiden. Etter pulsklokka trodde jeg at jeg var minst 1 minutt bedre enn det jeg var, og da hadde jeg vært i nærheten av tiden min på Hytteplanmila i høst, noe jeg hadde vært sånn passe fornøyd med. Fikk drikke, banan, medalje, og tok en ukomfortabel selfie (jeg har virkelig ikke lært kunsten ennå, og egentlig vil jeg være veldig anonym i sånne situasjoner). Hentet bag, og kjøpte jeg meg kaffe og bolle på Deli de Luca før jeg tok trikken hjem.

For øvrig var jeg mye mer fornøyd med været denne gangen. Litt kaldt, men mye bedre enn sol, støv i halsen og følelsen av å være altfor varm hele tiden, som i fjor.

Og tiden?! 1:07:43. Men pulsklokka sa 1:06:11 på 10 km, og det er stor forskjell det... ;)

Sentrumsløpet 2014

Sentrumsløpet i går ble faktisk like fælt som forventet... eller egentlig nesten enda verre!

Advarslene om varmen hadde jeg fått med meg på forhånd, og jeg syntes jeg forberedte meg så fornuftig som jeg kunne, men det er ikke til å komme bort fra at jeg ikke liker så godt å løpe i stekende sol. Jeg fikk forresten testet mitt nyinnkjøpte capri-løpeskjørt også (veldig fornøyd), men jeg stilte ikke i Sentrumsløp-t-skjorta... den var en anelse for selvlysende oransje for denne jenta, som liker mørke farger best (enn så lenge, selv om jeg vanskelig kan se for meg at jeg noen gang kommer til å like selvlysende oransje).

Jeg visste jo også at jeg ikke hadde trent så godt til dette løpet... det var sånn det måtte bli denne gangen. Jeg hadde problemer med å komme ordentlig i gang med løpingen i hele høst og vinter, og 6 ukers rekonvalesens etter operasjon 18. februar innebar at det kun er de siste ukene jeg har fått løpt noenlunde regelmessig. Jeg hadde likevel et håp om samme tid som i 10 for Grete i høst, og meldte meg på med 70-71 minutter i sluttid... litt vel optimistisk, skulle det vise seg.

Startet i 8. og siste pulje denne gangen også, så vi stilte opp helt nede ved Stortorvet. Fulgte bare strømmen, og holdt meg etterhvert til venstre, i håp om å se den bedre halvdelen og minstemann blant tilskuerne, og det gjorde jeg rett etter start... Slottsbakken var pyton som sist. Og støvete. Forsøkte å jogge rolig oppover, men mot toppen måtte jeg gå litt. Munnen var allerede tørr og ubehagelig. Etter 2 km syntes jeg det gikk greiere igjen, men så ble jeg litt sur når jeg så at jeg måtte innom en ekstra bakke i Frognerparken som vi ikke løp i fjor. Det var fullt av folk og luktet pølser og engangsgrill, og jeg lurte litt på hva jeg egentlig gjorde der, joggende forbi. Eller, gående i nevnte bakke, da... for etterhvert ble dette løpet det jeg har gått mest av alle så langt i "karrieren". Alle oppoverbakker var lange, varme og uutholdelige, og jeg tok følgene av det ved å gå når jeg følte for det.

Bygdøy Allé var laaaang... kom aldri den etterlengtede drikkestasjonen?! Men Ingrid Kristiansen var veldig entusiastisk på sidelinjen akkurat der, så jeg bestemte meg for at jeg skulle løpe til drikkestasjonen, uansett! Munnen var som papir, og det var ganske ubehagelig. To glass vann hjalp litt, men det var varmt på Solli plass også. I Vika møtte jeg den bedre halvdelen og minstemann igjen, og varm Imsdal smakte helt nydelig! :) Så kom jeg igjen til den dumme bakken forbi Stortinget, som jeg gikk opp, og konkluderte med at jeg ikke evnet å presse meg sånn som den som hadde spydd på toppen der sikkert hadde gjort.

Rundt Akershusstranda gikk det greit, endelig følte jeg at det ikke var langt igjen, og at jeg skulle holde ut, selv om jeg ble litt nedbrutt av Endomondo, som proklamerte en tid på 9 km som var dårligere enn sluttiden min i fjor. Til tross for et betydelig treigere tempo, var det vel nesten flere rundt meg i løypa denne gangen enn sist, stort sett hele veien. Kanskje det ikke bare var meg som slet litt med varmen?! Gikk noen skritt i Kirkegata igjen, for det var uaktuelt å gå på Karl Johan... og veien til mål føltes i det minste kortere i år enn den gjorde i fjor.

Sluttiden ble 1:14:20. Ikke noe å rope hurra for, men i går var det viktigste å gjennomføre! :)

Arrangementet var forresten ganske bra. Det gikk veldig ryddig og radig for seg både på startnummerutdelingen (jeg var der fredag ettermiddag) og i bagasjeoppbevaringen, til tross for mye folk og litt kø. Og Oslo viste seg fra sin flotteste side, med sol og fin atmosfære hele tiden, selv om jeg lengtet litt etter gråvær underveis! ;) Eller i det minste en drikkestasjon litt før nesten 6 km uti løpet...

Sentrumsløpet 2013

Så har jeg hatt min debut i Sentrumsløpet, og gjennomført mitt andre løp noensinne! Og det gikk greit! :)

Start i pulje 8, og en stor gruppe grønnkledde deltakere med planer om å gå gjorde at jeg kom litt lenger fram i pulja enn jeg kanskje hadde tenkt. Det ble full fart ut, litt revet med av folk rundt meg, og en tung tur opp den fryktede Slottsbakken. Akkurat så pyton som jeg hadde fryktet! Men etter en litt for tøff start roet jeg ned, ved 2 km syntes jeg det begynte å gå litt bedre, og snart hadde jeg funnet min egen rytme og løp videre uten så mye tanke på de rundt - vel. jeg konstaterte at det var hyggelig å løpe med folk rundt meg, da! Da jeg løp 10 for Grete på Oslo maraton i høst var jeg en del treigere, og det var merkbart på antall folk rundt meg i løypa, for å si det sånn!

Ved 4 km tenkte jeg at dette gikk greit! Bare 1,5 "ganger" igjen! De små bakkene som kom gikk også greit. Rundt vannstasjon etter 5 km kjente jeg litt vondt i magen, men ingen krise. Plutselig var jeg i sentrum, og husket tilbake til den grusomme bakken opp forbi Stortinget sist. Mange rundt meg gikk, men jeg løp fortsatt  og følte virkelig på fremgangen jeg har hatt siden sist jeg løp der. Rundt Akershusstranda var det varmt i solskinnet, jeg måtte ta et par gåskritt rundt svingen, men var fort i gang igjen (hadde også noen gåskritt på toppen av Slottsbakken og da jeg drakk vann, men det var ikke mange skrittene unna å løpe hele veien). Ved 9 km tenkte jeg innspurt, og spurta virkelig opp Karl Johan (og angret bittelitt når jeg så hvor langt det var til mål da jeg var på Egertorget, for det var litt lenger enn hodet mitt var innstilt på). Andpusten og sliten klarte jeg beste kilometertid på siste kilometer med 5:54 (dårligste var 6:47 mellom 1 og 2 km), og endelig var jeg i mål!

Sluttiden ble 1:04:09. Målet mitt var 1:05:00, så da klarte jeg i hvert fall det! :)

Deretter feiret jeg med kaffe og smågodt, etter at jeg hadde stått i kø for å i det hele tatt komme meg ut av målområdet - det var fullt kaos med masse folk i målområdet og generelt masse folk i byen i det fine været. Jeg hadde vondt i magen som bare fy, men det gikk bra helt til jeg kom hjem, heldigvis!