Langtur langs kyststien i Asker

Endelig fikk jeg tid til en langtur igjen. Jeg dro faktisk tidlig fra jobben i dag, og kjørte "hjem", siden jeg uansett skulle hente ungene der, og planen var å utforske kyststien i det fine sommerværet. Til tross for at jeg er født og oppvokst i Asker og kjenner mange av stedene langs kyststien, så er det noen år siden jeg har vært mange av stedene, og jeg har heller aldri forsøkt å følge denne ruta hele veien før.

Jeg startet ved det aller mest kjente stedet for meg, Hvalstrand, "min" strand i ungdomsårene - og hvor jeg visste hvor kyststien gikk. Allerede etter et par kilometer mistet jeg stien for første (men ikke siste) gang; Jeg hadde lite energi helt fra starten av, og det var varmt, så jeg kjente meg litt irritert over å bli sendt ned i Leangbukta/Asker marina uten å skjønne hvor stien gikk videre. Turen gikk opp igjen på gangveien langs Leangveien, og deretter fulgte ny bomtur ved Vettre hotell, der jeg fortsatt ikke fant noen kyststi. Jeg fortsatte ut på Konglungen, og ved Esviken var jeg sikker på å finne sti - og det hadde jeg heldigvis rett i!

Når jeg først fant stien var den veldig fin!

Turen gikk videre ut mot tuppen av Konglungen - men på vei tilbake mistet jeg igjen stien. Jeg endte opp på grusveien gjennom Løkenes gård, og ikke langs Spirebukta. Tilbake ved Vettre måtte jeg innom Kiwi og kjøpe mer drikke, siden den medbrakte var nesten tom, og jeg fortsatte deretter over jordene forbi Søndre Wettre gård og til Strandveien, der jeg fant igjen Kyststien. I Blakstadbukta var jeg mer kjent, så jeg fortsatte til Børsholmen før jeg fant ut at det var på tide å snu.

Hit, men ikke lenger - denne gangen!

Veien tilbake var rimelig lik, med unntak av en shortcut inn på stien gjennom Løkenesskogen, siden jeg var fast bestemt på å 1) komme opp i halvmaratondistanse totalt, og 2) finne kyststien tilbake akkurat der. Og gjennom skogen fant jeg stien som dukket ut mellom en container og en båthenger nede på Asker marina - helt uten skilt! Her må man vel nesten vite om det for å finne stien! De siste kilometrene ble ekstra tunge fordi jeg hadde brukt mer tid enn planlagt, og forsøkte å skynde meg hjem til mamma til middag. Det ble litt forsinket middag, og denne jenta er sliten i beina. Det har vært den tyngste gjennomføringen av halvmaratondistanse så langt... og jeg hadde altså ikke tid til å fullføre en enda lenger distanse som jeg hadde planer om på forhånd.

Fint langs vannet :) - og i skogen! 

Det ble 21,12 km på i overkant av tre timer. Jeg følte aldri noe overskudd, og med surring på veien, sol (og litt for mye varme), og både asfalt, grus og sti under føttene var det rett og slett bare sånn det ble i dag. Likevel var det SÅ fint på tur, i hvert fall mye av veien. Fine stier rett ved vannet, en svipptur innom gamle Konglungen, der man føler man er på Sørlandet (jeg sa alltid at jeg ville flytte til Konglungen da jeg var liten - men det har åpenbart ikke skjedd), lukt av jorder og sjø og barndommens somre... deilig!

Forresten kjente jeg litt vondt i en tå på turen (den vanlige), og nå har tåneglen på venstre "neglefru" falt av. Det vil si; Jeg kunne bare klippe vekk hele greia nå i kveld, for den var løs, så det blir definitivt ikke Saucony-skoene på maraton.

Langtur i skogen

Forrige uke ble en stillesittende uke med altfor mye eksamensjobbing foran PC... men det var i alle fall utrolig deilig å endelig levere på torsdag! Og faktisk var jeg så sliten og travel etterpå også at jeg ikke kom meg ut på joggetur før på søndag (men litt familieaktiviteter fikk vi tid til i mellomtiden... jeg forviste jo resten av familien forrige helg til fordel for eksamensjobbingen).

Men på søndag tok vi med ungene til svigers, og dro ut på tur i Østmarka. Vi jogget bare sammen første 2 kilometrene, som gikk i relativt høy puls for min del og i sone 1 for min bedre halvdel, men sånn er det bare. Ved Skullerudstua skilte vi lag, og jeg fortsatte mot Østmarkskapellet... jeg hadde nemlig turen En bit av Flyktningeruta i tankene, mens den bedre halvdelen hadde tenkt seg til Sandbakken. Nuvel, det var mer sti og bakker enn forventet, og utfordrende underlag for frk. snublefot uten terrengsko (men heldigvis var det tørt og fint på bakken). Ikke var jeg kjent, og jeg hadde bare et bittelite kart på mobilen også, så da jeg kom til Rundvann og så på klokka bestemte jeg meg for å ta turen tilbake i det jeg visste var riktig retning... og endte opp på en superfin sti tilbake mot Rustadsaga. Jeg gikk i bakkene og var forsiktig der det var mye stein eller røtter på bakken, men likevel klarte jeg å tryne da jeg nærmet meg Nøklevann - og jeg var direkte heldig som ikke klarte å treffe en eneste av steinene, men landet pent på en seng av barnåler, helt uten en skramme!

Ved Nøklevann syntes jeg at langturen min var blitt litt kort, og ikke var jeg helt sikker på akkurat hvor jeg var rundt vannet heller, så jeg tok den lange runden tilbake. Bilen var parkert på Haraløkka, men jeg husket ikke akkurat hvor, og en fotballcup hadde ankommet siden vi hadde parkert der, så etter en feiltur inne i boligområdet der plottet jeg inn adressen til svigers, og jogget resten av veien dit - som var kortere enn jeg hadde vært redd for! Totalen ble 17,6 km, og det var ikke ille tatt i betraktning av den bedre halvdelen ikke kom lenger enn til 21 km på sin tur.

Neste gang får jeg gjøre litt bedre forarbeid i ruteplanleggingen, så jeg slipper å havne midt i søndagsutfarten rundt Nøklevann. Sti og bakker er veldig langt unna min komfortsone enn så lenge, men det finnes ikke mye som er finere enn å føle seg helt alene i skogen! Eller i alle fall nesten alene... :) En dag drømmer jeg om å suse opp bakkene i litt bedre (og raskere) stil enn det jeg gjør nå, hehe.

Halvmaratondistanse

I dag var dagen... om målet om å gjennomføre en halvmaratondistanse i mars skulle bli oppfylt måtte det skje i dag. Lysten var ikke stor da regnet høljet ned i formiddag, og jeg vurderte både å gi opp målet og å ta en lang økt på tredemølla, men når det begynte å lysne bestemte jeg meg for å prøve likevel.

De første 3-4 kilometrene var jeg ikke helt sikker på om dette var noen lur ide... beina var litt slitne, og det var kanskje risikosport å satse på en sånn langtur etter å trent de to foregående dagene (og fem økter på en uke - ingen av delene er dagligdags for meg), men jeg gikk litt når jeg følte for det og tenkte at jeg i verste fall fikk gå de siste kilometrene, bare så jeg kunne logge distansen. Så kom jeg meg nedover Majorstua og Frogner, og det gikk egentlig ganske greit. Da jeg rundet timen hadde jeg kommet meg til Bygdøy, svingte ned mot Bygdøy sjøbad og tok en gåpause med GU Chomps (energiprodukt). Det var sol, sky og regn, og relativt tomt i gatene... men når jeg kom inn på stiene på Bygdøy var det flere turgåere og andre joggere å se. Turstiene kjente jeg ikke fra før, men de var egentlig ganske fine (om enn litt våte etter snøen som kom for noen dager siden)... jeg kjente bare veien bort til Hukodden fra før, og tok en svingom der også - men siden det ikke var åpenbart hvor veien gikk videre til Frognerkilen, snudde jeg og tok turstien tilbake også.

Fine trær på Bygdøy

Fin utsikt også

Vel ute på veien møtte jeg nok en jogger, som viste seg å være en fra jobben!  Det var omtrent samme sted som jeg konkluderte at jeg hadde slått min forrige distanserekord på 14,5 km. Fortsatte videre bortover Frognerstranda, og tenkte underveis på at jeg husker noen sa noe om hvor langt det føltes når de måtte løpe der under Oslo maraton, og at det egentlig var en ganske kjedelig vei. Da jeg kom til Hjortneskaia (og Color Magic) hadde jeg rundet 2 timer, og tok en ny gåpause med resten av GU Chompsene. Kjente meg litt frustrert over at kilometrene ikke gikk litt fortere, men samtidig var det jo ikke sååå langt igjen, og jeg følte meg i hvert fall sikker på at jeg skulle klare det.

Rundet ned mot Aker brygge, og der var det en del folk, og fikk minner til startene på Oslo maraton, og planla når jeg burde nå neste kilometermerke. Ble positivt overrasket da jeg kom rundt Vippetangen, og det var så åpent bortover mot Operaen... men akkurat da føltes det som at jeg aldri kom til å nå målet heller. "Tar det aldri slutt" (og så "Hvordan i all verden skal det gå når dette bare er halvveis?!"). Men ved Operaen var jeg plutselig på 20,6 km, og jeg så slutten på det hele. Hadde sikkert hatt en fin innspurt om jeg ikke hadde måttet vente på intet mindre enn 3 lyskryss med rødt lys og biler i kø.

Akershusstranda

Yours truly med en sjelden selfie

Operaen - endelig snart ferdig etter egne beregninger

Første mål var enden av Barcode, deretter inngangen til Oslo S -  og da var fasiten 21,35 km på 2 timer og 41 minutter. Gikk inn på Østbanehallen, tenkte jeg fortjente en kaffe og en bolle, men gadd ikke å handle på den overprisete kafeen. Håpet Kaffebrenneriet ved trikken var åpen, men det var den ikke, så da gikk jeg helt til Stockfleths for å kjøpe premien min - og tok deretter trikken til Storo og gikk hjem derfra også. Beina var slitne, men det gikk fortsatt greit. Utover kvelden har jeg blitt mer og mer støl i det meste fra magen og nedover, og jeg skal definitivt ikke jogge noe som helst i morgen!

Garmin har talt ;)

Aller helst skulle jeg klart 4,5 km rolig på tirsdag, siden vi reiser til hytta på onsdag (og jeg hadde klart å runde 100 km på en måned for første gang), men vi får se. Klokka sa at nedtrappingstiden var 72 timer, og det er jo ganske mye mer. Får se hvordan det kjennes ut.