Vond fot har plaget meg i hele år, men med legens ord om overbelastning og tiden til hjelp har jeg gjort nettopp det... tatt tiden til hjelp. Lenge var det bedre, og jeg var optimistisk (dog lei av at jeg ikke engang kunne gå en lang tur uten vondt), men så ble det verre. Og jeg kunne ikke lenger tro at dette "bare" var en overbelastning.
Det var i september. Siden det har det blitt ny tur til fastlegen, så røntgen og ortoped. Nå er det november, og jeg har i dag fått de klareste svarene så langt. Hadde skaden blitt vurdert ordentlig da den var akutt, så hadde det antakeligvis blitt en måned med foten i gips. Riften i en sene på innsiden av foten har nå fått utvikle seg til betennelse med forkalkning. Betennelsesdempende øker faren for en mer alvorlig skade, så behandlingen er foreløpig nye tilpassede fotsenger, lite belastning og nedising hvis vondt. Ingen løping på 6 måneder (så nei, det er faktisk ikke for tidlig å oppsummere 2016 allerede i november).
Sykling går visst bra da. Hurra, liksom (for sykling er det kjedeligste jeg vet). Men det må vel til. Ingen løp er gjennomført i år. Vekta har gått opp og ikke ned. Jeg har ingen morsomme mål som motiverer meg treningsmessig (heldigvis betyr det at jeg åpenbart har mer tid til å skrive masteroppgave?!). Men jeg har fortsatt et håp om at 2017 blir bedre...
