1 uke igjen... hjelp!

Og nei, det har verken vært blogging eller løping etter noe program i det siste. Det stoppet nemlig ikke etter sommerforkjølelse nr. 2.

Etter to økter i mitt innspurtsprogram lå jeg rett ut igjen... og denne gangen tuller jeg ikke. 40 i feber, vond hals, vondt hode, vond kropp, og dermed var det ikke annet å gjøre enn å ta tiden til hjelp for å bli skikkelig kvitt viruset som hadde inntatt kroppen. Det ble igjen over to uker uten trening, og etter det har piffen bare gått ut av meg. Det er liksom ikke noe håp lenger... men noen mølleøkter har det blitt, med fokus på jevn rolig fart og økning av lengde på øktene. Jeg kom opp i 2 timer og 30 minutter på torsdag, mens regnet fosset ned på utsiden av treningssenteret.

Og det er så langt jeg har kommet. Jeg er ikke i nærheten av å være klar for noen maraton, og blir det heller ikke med de rolige og korte øktene jeg har planlagt denne uka. Jeg gruer meg, og har egentlig ikke helt troa på at dette skal gå bra... men tiden vil vise! Jeg reiser til Berlin, og jeg stiller til start uansett!

Snart er det Sentrumsløpet...

Er jeg klar?! Nei, det føles ikke sånn.

Jeg har nemlig vært syk mer eller mindre siden påskeferien. Forrige helg ble formen betraktelig verre, så mye at det ikke var annet å gjøre enn å legge seg under et pledd på sofaen, med ingefærte med honning for halsen og paracet for ørebetennelsen. Strengt tatt måtte jeg sitte meg gjennom et par netter på sofaen også, siden jeg ikke kunne legge meg ned uten å hoste som en gal. All denne sofatiden har medført at jeg har sett mer TV enn på lenge, men formen har så smått blitt bedre også - heldigvis!

I går bestemte jeg meg for å prøve en økt igjen, på tredemølle for sikkerhets skyld (vårværet i Oslo er nydelig om dagen, men lufta er fortsatt litt kald for småsyke halser). En i utgangspunktet ganske rolig økt på 45 minutter med skyhøy puls tyder vel på at ikke alt var som det skulle, men det kjentes såpass greit ut at jeg like gjerne kjørte på med en intervalløkt i dag. Den føltes helt pyton, men kroppen taklet det bedre enn i går, om vi skal tro på tallenes tale.

Jeg hadde ikke akkurat noen veldig detaljert plan fram til Sentrumsløpet, men det jeg hadde tenkt har jeg uansett ikke fått gjennomført. Nå får jeg bare få til et par økter til, og så går det som det går på lørdag. På mitt nivå gjør vel en ukes trening fra eller til ikke den store forskjellen, og det blir forhåpentligvis flere muligheter til å forsøke å løpe mila på under en time i løpet av året. Aller mest håper jeg bare at formen holder seg bra nå, så jeg kan begynne å trene ordentlig til de målene som ligger litt lenger fram (det er visst bare 34 dager igjen til Göteborgsvarvet...).

Hei "tredemøkka"! Nice to see you! ;)

Mandag på en tirsdag...

Så er påskeferien slutt. Løpemessig har det ikke vært mye å skryte av. Beina var slitne etter langturen min, og jammen dukket det ikke opp nok en forkjølelse så snart vi hadde ankommet hytta på onsdag. Alt jeg kan vise til fra påskeuka er en 4 km "restitusjons"-runde hjemme og en 7 km tur langs veien på fjellet. Der var det surt og kaldt (og alt for mye bakker), og den turen gjorde sikkert ingenting godt for forkjølelsen i hvert fall...

På mandag syntes jeg å kjenne at forkjølelsen endelig var på tilbaketog, og jeg kjente meg optimistisk og glad da jeg jogget i vårvær til jobben i går - riktignok med buff over ører og munn for sikkerhets skyld. Men beina er fortsatt litt slitne, og utover dagen kjentes tirsdagen ut til å bli mer som en blåmandag, for forkjølelsen var slettes ikke borte. Denne vinteren kjennes ut som en endeløs kamp mot forkjølelser og luftveisinfeksjoner, og nå er jeg bare SÅ lei. Lei av å ikke føle meg frisk, og lei av at sykdom stadig setter en stopper for det jeg har lyst til å gjøre.

Det var kanskje dumskap å drastisk øke distanse rett før påske, men samtidig følte jeg at jeg ikke hadde tid til å vente lenger. Med 5,5 måned til Berlin marathon må langturene snart på plass. Tallenes tale er ellers også ganske så ubønnhørlig. Det er nå 2,5 uke til Sentrumsløpet (17 dager) og 1,5 måned til halvmaraton (45 dager). Det går fort! Selv om ingen av disse tingene noe hovedmål for i år betyr det ikke at jeg ikke hadde lyst til å gjøre en innsats inn mot disse løpene også. Og jeg er ikke der jeg vil være ennå... Nå er det begrenset hva jeg rekker, men jeg får gjøre det jeg kan, hvis bare kroppen lar meg få lov.

Nå skal det sies at jeg selvsaboterer på andre områder også, og jeg kan ikke bare skylde på sykdom. Denne mandagen på en tirsdag er jo også en naturlig start på nye forsetter (hvem har vel ikke lyst til det etter en uke med godterier og usunn mat på påskefjellet?!). Jeg trenger også å gå ned i vekt (en reise som startet etter påske for tre år siden, og som har stått på stedet hvil så altfor lenge, selv om resultatet fortsatt er 10 kg mindre enn det var da), og jeg trenger å gi kroppen min det beste utgangspunktet for å klare det jeg ønsker å gjøre. Det er også 1 måned til ferie (29 dager), så det er kanskje en spore til litt ekstra innsats framover?! Jeg er i hvert fall i gang med noen små forsetter, som jeg håper jeg skal klare sammen med treningen framover.

Og så er det jo vår! Heldigvis! :)